Så begynte den andre, som hadde snakket om kongens styrke, å si:

Then the second, that had spoken of the strength of the king, began to say,

Å, dere menn, er det ikke sant at menn utmerker seg i styrke, de som har makt over hav og land og alle ting i dem?

O ye men, do not men excel in strength that bear rule over sea and land and all things in them?

Men til og med kongen er mektigere, for han er herre over alle disse tingene, og har makt over dem; og hva han enn befaler dem, gjør de.

But yet the king is more mighty: for he is lord of all these things, and hath dominion over them; and whatsoever he commandeth them they do.

Hvis han befaler dem å føre krig mot hverandre, så gjør de det; hvis han sender dem mot fiendene, drar de, og bryter ned fjell, murer og tårn.

If he bid them make war the one against the other, they do it: if he send them out against the enemies, they go, and break down mountains walls and towers.

De dreper og blir drept, og overtrer ikke kongens befaling; hvis de oppnår seier, bringer de alt til kongen, både byttet og alt annet.

They slay and are slain, and transgress not the king's commandment: if they get the victory, they bring all to the king, as well the spoil, as all things else.

På samme måte for de som ikke er soldater, og ikke har noe å gjøre med krig, men driver jordbruk, når de har høstet det de sådde, bringer de det til kongen og tvinger hverandre til å betale skatt til kongen.

Likewise for those that are no soldiers, and have not to do with wars, but use husbundry, when they have reaped again that which they had sown, they bring it to the king, and compel one another to pay tribute unto the king.

Og likevel er han bare én mann: hvis han befaler å drepe, dreper de; hvis han befaler å spare, sparer de;

And yet he is but one man: if he command to kill, they kill; if he command to spare, they spare;

Hvis han befaler å slå, slår de; hvis han befaler å ødelegge, ødelegger de; hvis han befaler å bygge, bygger de;

If he command to smite, they smite; if he command to make desolate, they make desolate; if he command to build, they build;

Hvis han befaler å hogge ned, hugger de ned; hvis han befaler å plante, planter de.

If he command to cut down, they cut down; if he command to plant, they plant.

Så adlyder hele folket og hans armeer ham: Dessuten legger han seg ned, spiser og drikker, og hviler seg:

So all his people and his armies obey him: furthermore he lieth down, he eateth and drinketh, and taketh his rest:

Og disse holder vakt rundt ham, og ingen kan forlate og gjøre sitt eget, heller ikke trosser de ham i noe.

And these keep watch round about him, neither may any one depart, and do his own business, neither disobey they him in any thing.

Å, dere menn, hvordan skulle ikke kongen være den mektigste, når han adlydes på denne måten? Og han tidde stille.

O ye men, how should not the king be mightiest, when in such sort he is obeyed? And he held his tongue.

Så begynte den tredje, som hadde snakket om kvinner og sannheten (det var Zorobabel), å tale.

Then the third, who had spoken of women, and of the truth, (this was Zorobabel) began to speak.

Å, dere menn, det er verken den store kongen eller menneskemengden, eller vinen som utmerker seg; hvem er det da som hersker over dem, eller har makten over dem? Er det ikke kvinner?

O ye men, it is not the great king, nor the multitude of men, neither is it wine, that excelleth; who is it then that ruleth them, or hath the lordship over them? are they not women?

Kvinner har født kongen og alle menneskene som hersker over hav og land.

Women have borne the king and all the people that bear rule by sea and land.

Selv fra dem kom de: og de nærte dem opp som plantet vingårdene, hvorfra vinen kommer.

Even of them came they: and they nourished them up that planted the vineyards, from whence the wine cometh.

Disse lager også klær for menn; disse bringer ære til menn; og uten kvinner kan ikke menn være.

These also make garments for men; these bring glory unto men; and without women cannot men be.

Ja, og hvis menn har samlet gull og sølv, eller noen annen fin ting, elsker de ikke da en kvinne som er pen i utseendet og skjønnheten?

Yea, and if men have gathered together gold and silver, or any other goodly thing, do they not love a woman which is comely in favour and beauty?

Og hvis de gir slipp på alle disse tingene, gaper de ikke da, og selv med åpen munn fester øynene på henne; og har ikke alle menn mer lyst til henne enn til sølv eller gull, eller noen god ting overhodet?

And letting all those things go, do they not gape, and even with open mouth fix their eyes fast on her; and have not all men more desire unto her than unto silver or gold, or any goodly thing whatsoever?

En mann forlater sin egen far som har oppdratt ham, og sitt eget land, og holder seg til sin kone.

A man leaveth his own father that brought him up, and his own country, and cleaveth unto his wife.

Han nøler ikke med å tilbringe livet med sin kone, og husker verken far, mor eller land.

He sticketh not to spend his life with his wife. and remembereth neither father, nor mother, nor country.

Av dette må dere også forstå at kvinner har makt over dere: jobber dere ikke, sliter og strever, og gir og bringer alt til kvinnen?

By this also ye must know that women have dominion over you: do ye not labour and toil, and give and bring all to the woman?

Ja, en mann tar sitt sverd, og drar ut for å rane og stjele, for å seile på havet og elvene;

Yea, a man taketh his sword, and goeth his way to rob and to steal, to sail upon the sea and upon rivers;

Og han ser på en løve, og går i mørket; og når han har stjålet, plyndret, og ranet, bringer han det til sin elskede.

And looketh upon a lion, and goeth in the darkness; and when he hath stolen, spoiled, and robbed, he bringeth it to his love.

Derfor elsker en mann sin kone mer enn far eller mor.

Wherefore a man loveth his wife better than father or mother.

Ja, mange har mistet forstanden for kvinners skyld, og blitt tjenere for deres skyld.

Yea, many there be that have run out of their wits for women, and become servants for their sakes.

Mange har også gått til grunne, har feilet, og syndet for kvinners skyld.

Many also have perished, have erred, and sinned, for women.

Og nå, tror dere meg ikke? Er ikke kongen stor i sin makt? Frykter ikke alle regioner å røre ham?

And now do ye not believe me? is not the king great in his power? do not all regions fear to touch him?

Men likevel så jeg kongen og Apame, kongens konkubine, datteren av den beundringsverdige Bartacus, sittende ved kongens høyre hånd,

Yet did I see him and Apame the king's concubine, the daughter of the admirable Bartacus, sitting at the right hand of the king,

Og hun tok kronen fra kongens hode, og satte den på sitt eget hode; hun slo også kongen med venstre hånd.

And taking the crown from the king's head, and setting it upon her own head; she also struck the king with her left hand.

Og til tross for alt dette gaper kongen og stirrer på henne med åpen munn: hvis hun smiler til ham, smiler han også: men hvis hun tar anstøt av ham, må kongen smigre henne, så hun kan bli forsonet med ham igjen.

And yet for all this the king gaped and gazed upon her with open mouth: if she laughed upon him, he laughed also: but if she took any displeasure at him, the king was fain to flatter, that she might be reconciled to him again.

Å, dere menn, hvordan kan kvinner være annet enn sterke, når de gjør slik?

O ye men, how can it be but women should be strong, seeing they do thus?

Da så kongen og fyrstene på hverandre: så begynte han å snakke om sannheten.

Then the king and the princes looked one upon another: so he began to speak of the truth.

Å, dere menn, er ikke kvinner sterke? Stor er jorden, høy er himmelen, rask er solen i sin bane, for den omkranser himmelen og fullfører sin bane tilbake til sitt eget sted på én dag.

O ye men, are not women strong? great is the earth, high is the heaven, swift is the sun in his course, for he compasseth the heavens round about, and fetcheth his course again to his own place in one day.

Er ikke han stor som skaper disse tingene? Derfor er sannheten stor, og sterkere enn alle ting.

Is he not great that maketh these things? therefore great is the truth, and stronger than all things.

Hele jorden roper på sannheten, og himmelen velsigner den: alle gjerninger skjelver og skjelver for den, og i den finnes ingen urettferdig ting.

All the earth crieth upon the truth, and the heaven blesseth it: all works shake and tremble at it, and with it is no unrighteous thing.

Vinen er ond, kongen er ond, kvinner er onde, alle menneskers barn er onde, og slike er alle deres onde gjerninger; og det finnes ingen sannhet i dem; i sin urettferdighet skal de også gå til grunne.

Wine is wicked, the king is wicked, women are wicked, all the children of men are wicked, and such are all their wicked works; and there is no truth in them; in their unrighteousness also they shall perish.

Når det gjelder sannheten, varer den, og er alltid sterk; den lever og seirer for alltid.

As for the truth, it endureth, and is alwaYs strong; it liveth and conquereth for evermore.

Med henne er det ingen forskjellsbehandling eller belønning; men hun gjør de rettferdige tingene, og avstår fra alt urettferdig og ondt; og alle menn liker hennes gjerninger.

With her there is no accepting of persons or rewards; but she doeth the things that are just, and refraineth from all unjust and wicked things; and all men do well like of her works.

Heller ikke i hennes dom er det noen urettferdighet; og hun er styrken, kongedømmet, makten og majesteten, i alle tider. Velsignet være sannhetens Gud.

Neither in her judgment is any unrighteousness; and she is the strength, kingdom, power, and majesty, of all ages. Blessed be the God of truth.

Og med det holdt han fred. Og hele folket ropte da, og sa, Stor er Sannheten, og mektig over alle ting.

And with that he held his peace. And all the people then shouted, and said, Great is Truth, and mighty above all things.

Så sa kongen til ham, Be om det du vil mer enn det som er fastsatt i skriften, så skal vi gi det til deg, fordi du er funnet visest; og du skal sitte ved siden av meg, og bli kalt min slektning.

Then said the king unto him, Ask what thou wilt more than is appointed in the writing, and we will give it thee, because thou art found wisest; and thou shalt sit next me, and shalt be called my cousin.

Da sa han til kongen, Husk ditt løfte, som du har lovet å bygge Jerusalem på den dagen da du kom til ditt rike,

Then said he unto the king, Remember thy vow, which thou hast vowed to build Jerusalem, in the day when thou camest to thy kingdom,

Og sende bort alle karene som ble tatt fra Jerusalem, som Kyros satte til side, da han lovet å ødelegge Babylon, og sende dem tilbake dit.

And to send away all the vessels that were taken away out of Jerusalem, which Cyrus set apart, when he vowed to destroy Babylon, and to send them again thither.

Du har også lovet å bygge opp tempelet, som edomittene brente da Judea ble gjort øde av kaldeerne.

Thou also hast vowed to build up the temple, which the Edomites burned when Judea was made desolate by the Chaldees.

Og nå, å konge, dette er det jeg krever, og som jeg ønsker av deg, og dette er den fyrstelige gavmildheten som kommer fra deg selv: Jeg ønsker derfor at du innfrir løftet, hvis utførelse du med din egen munn har lovet himmelens Konge.

And now, O lord the king, this is that which I require, and which I desire of thee, and this is the princely liberality proceeding from thyself: I desire therefore that thou make good the vow, the performance whereof with thine own mouth thou hast vowed to the King of heaven.

Så reiste Darius kongen seg opp, og kysset ham, og skrev brev til alle skattemestre og løytnanter og kapteiner og guvernører, at de skulle trygt føre både ham og alle de som drar opp med ham for å bygge Jerusalem.

Then Darius the king stood up, and kissed him, and wrote letters for him unto all the treasurers and lieutenants and captains and governors, that they should safely convey on their way both him, and all those that go up with him to build Jerusalem.

Han skrev også brev til løytnantene som var i Celosyria og Fønikia, og til dem i Libanon, at de skulle bringe sedertrær fra Libanon til Jerusalem, og at de skulle bygge byen med ham.

He wrote letters also unto the lieutenants that were in Celosyria and Phenice, and unto them in Libanus, that they should bring cedar wood from Libanus unto Jerusalem, and that they should build the city with him.

Videre skrev han for alle jødene som dro ut av hans rike opp til Judea, angående deres frihet, at ingen offiser, ingen hersker, ingen løytnant eller skattemester, skulle tvinge seg inn i deres dører;

Moreover he wrote for all the Jews that went out of his realm up into Jewry, concerning their freedom, that no officer, no ruler, no lieutenant, nor treasurer, should forcibly enter into their doors;

Og at hele landet som de holder, skulle være fritt uten skatt; og at edomittene skulle avstå fra landsbyene til jødene som de da holdt:

And that all the country which they hold should be free without tribute; and that the Edomites should give over the villages of the Jews which then they held:

Ja, at det årlig skulle gis tjue talenter til byggingen av tempelet, inntil det var bygget;

Yea, that there should be yearly given twenty talents to the building of the temple, until the time that it were built;

Og andre ti talenter årlig, for å vedlikeholde brennofferne på alteret hver dag, som de hadde et bud om å ofre sytten:

And other ten talents yearly, to maintain the burnt offerings upon the altar every day, as they had a commandment to offer seventeen:

Og at alle de som dro fra Babylon for å bygge byen skulle ha frihet, både de og deres etterkommere, og alle prestene som dro bort.

And that all they that went from Babylon to build the city should have free liberty, as well they as their posterity, and all the priests that went away.

Han skrev også angående utgiftene, og prestene's klær som de tjeneste i;

He wrote also concerning. the charges, and the priests' vestments wherein they minister;

Og likeledes for utgiftene til levittene, for å bli gitt dem til den dag da huset var ferdig, og Jerusalem bygget opp.

And likewise for the charges of the Levites, to be given them until the day that the house were finished, and Jerusalem builded up.

Og han befalte å gi alle som holdt byen pensjoner og lønner.

And he commanded to give to all that kept the city pensions and wages.

Han sendte også bort alle karene fra Babylon, som Kyros hadde satt til side; og alt som Kyros hadde gitt i befaling, det samme befalte han også å bli gjort, og sendt til Jerusalem.

He sent away also all the vessels from Babylon, that Cyrus had set apart; and all that Cyrus had given in commandment, the same charged he also to be done, and sent unto Jerusalem.

Nå, da denne unge mannen var gått ut, løftet han ansiktet mot himmelen mot Jerusalem, og priste himmelens Konge,

Now when this young man was gone forth, he lifted up his face to heaven toward Jerusalem, and praised the King of heaven,

Og sa, Fra deg kommer seier, fra deg kommer visdom, og til deg hører æren, og jeg er din tjener.

And said, From thee cometh victory, from thee cometh wisdom, and thine is the glory, and I am thy servant.

Velsignet er du, som har gitt meg visdom: for til deg gir jeg takksigelse, Herre av våre fedre.

Blessed art thou, who hast given me wisdom: for to thee I give thanks, O Lord of our fathers.

Og så tok han brevene, og dro ut, og kom til Babylon, og fortalte alt til sine brødre.

And so he took the letters, and went out, and came unto Babylon, and told it all his brethren.

Og de priste deres fedres Gud, fordi han hadde gitt dem frihet og fri vilje

And they praised the God of their fathers, because he had given them freedom and liberty

Til å dra opp, og bygge Jerusalem, og tempelet som er kalt ved hans navn: og de feiret med musikk og glede i syv dager.

To go up, and to build Jerusalem, and the temple which is called by his name: and they feasted with instruments of musick and gladness seven days.